(Introduksjon) En kort snakk om Skriften av to og to kapitler som ble sagt av Buddha

(Introduksjon) En kort snakk om Skriften av to og to kapitler som ble sagt av Buddha

Med-oversettere i Øst-dynastietiden, Kina (A.D. 25-200): Kasyapa Matanga og Zhu Falan (som oversatte den skrevne skriften fra sanskrit til kinesisk.)

Oversetter i moderne tid (A.D.2018: Tao Qing Hsu (som oversatte den skrevne skriften fra kinesisk til engelsk.)

Lærer og forfatter for å forklare den nevnte Skriften: Tao Qing Hsu

Introduksjon

Dette skriftstedet refererer til å snakke om Dao som er om 1H5W (hvordan, hva, når, hvor, hvorfor og hvem).

"Dao" er "Tao" som oversettes fra kinesisk karakter. Den opprinnelige betydningen er vei, vei og vei. Så blir dens betydning utvidet til å snakke, si, metode, lov, doktrin, moral, dyktighet, evner og tankesystemet av religion eller utdanning. Tankesystemet av religion eller utdanning inkluderer de ovennevnte betydninger.

Uansett Daoism eller buddhisme er bare et av tankesystemene i religion eller utdanning. Begge bruker karakteren "Dao" eller "Tao". Men deres ord eller lære eller metode er en slags forskjell. Selv om dette, vil vi oppdage at deres endelige mål er det samme, hvis vi virkelig legger Dao i praksis. Jeg oversetter dette skriftstedet fra kinesisk til engelsk. Jeg bruker ordet "Dao" i stedet for "Path" eller "Way", fordi jeg tror at dette ordet "Dao" kunne oppfattes mer vidt. Det er at det ikke er noen grense for Dao. Buddhaen sa at det ikke finnes noen ydre Dao av buddhismen. Alt er buddhisme. Hvorfor? Det er veldig dyp undervisning og realisering. Og hvorfor Daoism av lokalt tanke system og buddhisme av ytre tanke systemet kunne eksistere fredelig i kinesisk kultur. Fra dette skriftstedet kan du kanskje kjenne det.

Også når jeg oversetter, bruker jeg ordet så enkelt som mulig, slik at det kan forstås av publikum. Selvfølgelig er det ikke bare oversettelsen ord for ord, det viktigste er at oversetteren skal forstå betydningen hva Buddha sa og allerede har satt Dao inn i praksis slik at den sanne betydningen kunne formidles riktig.

Dette skriftstedet er relatert til undervisningen av Buddha Siddhartha til sine disipler som er buddhistiske munker. Hans lære er også bra for oss i vårt daglige liv, og kan inspirere oss, selv om vi ikke er buddhistiske munker.

Videre har dette skriftstedet nesten inkludert hele lære av buddhismen. Det er lett å vite, men det er vanskelig å sette det i praksis. Så det er veldig utfordring for våre indre dårlige vaner. Hvorfor? Å sette undervisning av Buddha i praksis trenger hjernen, noen metoder og tar tid. Så det er ikke lett å lære Buddha. Selv om dette er det, er det også den enkle måten å lære Buddha på. Hvordan? Å recitere eller synge navnet Buddha eller Pusa, som Na Mo Amitabha, Na Mo Pusa World-Sounds-Perceiving. Det er noen slags metoder for å konsentrere seg og la oss fokusere på en ting. Den største betydningen er at vårt hjerte skal svare til medfølelsen og visdommen til Amitabha eller Pusa World-Sounds-Perceiving. Så er det meningen for oss. Til slutt finner vi at Amitabha eller Pusa World-Sounds-Perceiving ikke er noe annet, det er i vårt hjerte. Det betyr at vi og Amitabha eller Pusa World-Sounds-Perceiving ikke er annerledes. Det er at vi er en.

Dette skriftstedet er også nevnt om de tre giftene som ville skade vår fysiske og mentale kropp, om de seks metodene som la oss gå inn i visdom og om ti ting som kunne la oss akkumulere vår dyd. Selvfølgelig snakkes dette skriftstedet om den endelige statusen for å lære Buddha. "Buddha" er et navn som er gitt av mennesker. Faktisk, når vi er i den endelige statusen, er ordet "Buddha" ingen betydning for oss. Hvorfor? Når du er i status, vil du vite. I et ord handler dette skriftstedet om å lære Buddha og dens metoder.

Hvorfor de fleste har følelsen av å bli forrådt, skadet eller angrepet, og hvorfor noen mennesker vil forråde, skade eller angripe andre, fordi de holder de forskjellige tingene i hjertet eller sinnet og tror at disse tingene eksisterte. Med andre ord er deres hjerte og sinn okkupert av disse tingene. Under slike situasjoner, hvordan kunne de holde den rasjonelle tenkningen og fredelige følelser i hjertet og sinnet?

Tidligere har vi mye misforståelser om buddhismen. Det er fordi den dype meningen med buddhismen er vanskelig for publikum å forstå. Buddhismens dype betydning snakkes om tomheten i hjertet. Når de fleste har hørt det, føler de seg ubehagelige, fordi de vil ha kjærlighet, lyst, berømmelse, makt, penger og verdisaker, til og med for å kontrollere andre og at andre skal adlyde deres grådige eller hatteintensjon.

Faktisk, når vi har forstått den dype meningen med buddhismen, vil vi innse at ingenting kunne styre oss, for eksempel berømmelse eller makt eller fordeler eller andre ond hensikt. Og vi har heller ikke tenkt å kontrollere andre.

Videre kan ingen skade oss eller angripe oss. Hvorfor? Når vi er i tilstanden tomhet i hjertet, er det ingenting å bli skadet eller bli angrepet, for eksempel å bruke et sverd for å kutte himmelen, himmelen er fortsatt der. Blir himmelen skadet? Nei. Den som bruker et sverd for å kutte himmelen med hat, har imidlertid allerede oppbrukt sin egen energi. Fra dette skriftstedet kan du bli forstått det.

Så vær ikke bundet til begrepet eller meningen med buddhismens ord. Faktisk er høydepunktet av buddhismen vårt hjerte som er bekymret for menneskeheten, uansett hva vi tror eller hva er vår tro. Buddhas lære er selvkontroll, ikke å kontrollere andre; det er selvbehov, ikke å kreve andre; Det er selvhjertesøkende, ikke å søke andre hjerter. I et ord er det selvdisiplin, ikke å disiplinere andre. Og det avhenger av innholdet av tomhet i vårt indre, ikke avhengig av noe objekt eller ting fra utsidesituasjonen.

For det andre er det ikke noe slikt begrep om svik i buddhismen. Hvorfor? Det må være noe objekt eller ting, slik at vi sier at vi forråder objektet eller tingen. I buddhismen er det ikke noe objekt eller ting i hjertet, hvordan kunne vi forråde det ueksisterte objektet eller tingen, eller hvordan kunne vi forråde Tomheten? Dette konseptet er vanskelig å forstå. Men hvis du leser dette skriftstedet nøye, kan du forstå det.

Så, utvider vi den nevnte betydningen. Det er ingen vold eller kraft i buddhismen. Hvis folk sa at de vil kjempe med noen, noe som betyr at det er noe objekt eller ting i utsidesituasjonen og i deres hjerte og sinn som gjør dem sint, slik at de vil bruke volden eller kraften. Men i det dypt praktiserende buddhistiske hjertet er det ikke noe objekt eller ting i hjertet og sinnet som kan gjøre dem ulykkelige, selv om det er noe ondt objekt eller ting som eksisterte i utsidesituasjonen. Så hvordan kunne de kjempe med hvem for å bruke volden eller kraften? Hvorfor er den buddhistiske munken eller nonnen eller den dybøvende Buddha-eleven en av de tre skatter? Nå vet vi at de er en av fredsmakere i vårt samfunn og i verden.

La meg snakke om historien om dette skriftstedet i en kort. Ifølge skriften er dette skriftstedet det første skriftstedet som overføres fra India til Kina og blir oversatt fra sanskrit til kinesisk. Tiden er i Han-dynastiet i Kina (B.C.220 - A.D.220). Dette skriftstedet er også oversatt til å være "The Sutra of Forty Two Chapter". Som du finner på Internett, og hvilken videre interessant historie kan bli funnet i WiKi hvis du er interessert.

English: (Introduction)A Brief Talk about The Scripture of Forty-Two Chapters Said by Buddha